Noe for enhver smak

Faglige program med foredrag og debatter akkompagnerte de kommersielle utstillingene. En egen scene var dedikert til et løpende program om energi. Danskene er offensive på biogass. Inntrykket er at det går i retning større og større fellesanlegg, mens rene gårdsanlegg blir sjeldnere. Innovasjonsaktiviteten er stor på utnytting av CO₂ fra biogass, pyrolyse (biokullproduksjon) og flytende metan som kan utnyttes til drivstoff.

Power-to-X er et område som prøver å utvikle ulike typer energibærere som kan utnytte overskudd av energi fra fornybare kilder. Alt kan ikke elektrifiseres og derfor vil for eksempel syntetisk drivstoff være viktig hvis vi skal lykke smed å fase ut fossile energikilder.

Tre av årets seks førstepriser (Agromek Awards) gikk til storfenyheter. Vi presenterer vinnerne sammen med noen av de storfeaktuelle nyhetene fra årets Agromek.

Metanindeks

Det canadiske avlsselskapet Semex fikk en førstepremie for sin metanindeks. De hevder at bruk av seminokser med over 105 i denne indeksen skal gi en reduksjon i metanutslipp på 20–30 prosent i 2050. Indeksen virker å være basert på melkespekterdata (FTIR). Det er en sammenheng mellom melkespekter og metanutslipp, men vi klarte ikke å få svar på sikkerheten for en indeks som er basert på en slik indirekte sammenheng. Også i Geno metanprosjekt vil en se på hvordan en hjelpeegenskap som melkespekterdata kan bidra til å og data for metanutslipp for hele populasjonen. Semex har også et tilbud om å teste melkekyrne for metaneffektivitet slik at dette kan tas hensyn til i avlen i besetningen.

Kameraovervåking av halthet

BoviWalk presenterte et nytt system for overvåking og tidlig oppdaging av halthet. Et kamera med øremerkeavleser registrerer 24 punkter på kukroppen og ved hjelp av kunstig intelligens bearbeides dette til å diagnostisere og gi et tidlig varsel slik at tiltak kan settes inn raskt. Systemet varsler ikke bare nivå av halthet, men også hvilket bein som er halt. Ett til to kamera monteres ved utgang fra melkerobot. Kostnaden ble opplyst å være 2 euro pr. ku pr. måned. Systemet er såkalt standalone som er helt uavhengig av melkerobot.

Laserbehandling av mastitt

NeeoBovis presenterte laserutstyr til behandling av mastitt og andre infeksiøse sjukdommer. Ideen er at laserstrålene skal stimulere kroppens hvite blodlegemer slik at de kan bekjempe infeksjonen. Slik skal en spare både antibiotika og redusere klimaavtrykket fordi kua blir raskere frisk. En kan være fristet til å si «for godt til å være sant», men Aarhus Universitet er koblet inn til utprøving så vi får avvente hva som kommer ut av den. Vi fikk opplyst at en behandling på ca. 7 minutter pr. dag i 2–4 dager vil være tilstrekkelig ved en mastitt. De 100 bøndene i Danmark som har satset på dette leier utstyret for ca. DKK 6 000 pr. måned.

Tørrere gummispaltegulv

Dan Egtvedt presenterte et nytt gummibelegg til spaltegulv (espaFlex). Gulvet får en helning på 3 prosent til hver side av gummimatten (se bilde) og spalteåpningene er redusert. Dette skal redusere ammoniakkfordampingen og gi et tørrere underlag for klauvene. Mattene festet med en type patenterte «gummiplugger». Hvis det brukes skaraper legges det en aluminiumslist i enden for å hindre at gummimatten blir revet opp. Mattene kan legges på alle typer spaltegulv og har en tykkelse på 18 til 33 millimeter.

Varmestressalarm og vurdering av lystgassutslipp

Seges Innovation har med bruk av værdata lagd et program som kan forutsi når kyrne kan bli utsatt for varmestress. Varmestress kan påvirke kyrnes immunapparat, gi økt celletall i melka, redusert fruktbarhet og lavere fettprosent i melka. Når en grenseverdi overskrides mottar bonden en alarm og kan iverksette tiltak. Seges viste også fram et program som kunne predikere lystgassutslipp ved spredning av husdyrgjødsel de nærmeste dagene, slik at bonden kan velge tidspunkt som gir minst klimabelastning.

Liggebås med kjøling

Varmestress på kyrne er ikke bare noe som har betydning i sørligere områder. Nordiske sommertemperaturer kan bli en belastning for kua og spesielt kombinert med høy luftfuktighet. Staldmæglerne AS presenterte Smart Cow Cooling som er en liggebåsmadrass med kjølesystem. Med hjelp av kjøleslanger med propan innebygd i madrassene kan kuas liggeunderlag kjøes ned i varme perioder. Reguleringen skjer automatisk ut fra temperatur og luftfuktighet i omgivelsene.

Kamera, lyskilde og KI

Lely presenterte Lely Zeta som i første versjon skal monteres over kalvingsbingen. Det er en kombinert lampe og kamera som skal overvåke alt som skjer under kalvingen. ved hjelp av KI vil registreringene brukes til å gi bonden varsler. senere versjon av Zeta vil utvides til å overvåke kyrnes aktivitet i hele fjøset og gi bonden varsler. Med bruk av KI ser Lely store muligheter til at systemet kan gi bonden nyttige tilbakemeldinger om alt fra brunst til beinproblemer. Zeta er fortsatt under utprøving, men første versjon vil komme på markedet i 2025 eller 2026.

Vombolus for atferdsregistrering

Irske Moonsyst har utviklet vomboluser til både melkeku, småfe og kalv (Smart Rumen Bolus). De registrerer aktivitet, kroppstemperatur og antall ganger dyret drikker. Signalene fanges opp av en antenne i fjøset som sender melding til bondens mobil. Systemet gir meldinger om blant annet brunst, halthet og andre sjukdommer. En av bolustypene har også pH-registrering. Elotec markedsfører bolusene i Norge.

SenseHub for kalv

Viking Genetics lanserte Sense- Hub Youngstock øremerker for helseovervåking av kalv på sin stand. Youngstock-øremerket registrerer fysisk aktivitet, etetid og drøvtygging og varsler om mulige helseproblemer (mer info buskap.no-> Buskap nr. 6 i 2024– Overvåk kalvehelsa fra kalven er født). Som seg hør og bør presenterte Viking Genetics også kyr på Agromek og her et par RDM-kyr.

Automatisert melkestall med stor kapasitet

En video på DeLaval-standen viste et fjøs med 24 melkeroboter. Kyrne drives inn i et venteareal foran robotene og kapasiteten er ca. 200 kyr på en time. Slik såkalt batch-milking (gruppemelking) kan for eksempel være aktuelt i kombinasjon med beite der en sørger for at alle kyrne melkes før de slipper ut. Mens tendensen blant de største besetningene i Danmark en periode var at de valgte karusellmelking, virker det nå som et stort antall roboter har blitt et mer aktuelt alternativ.